Smerte helvette

Beklager lite oppdateringer men vi har egentlig bare slappet av og prøvd og hatt det så greit som mulig å latet som om vi er en vanlig familie igjen..

Inger-Elise har veldig veldig vondt i kroppen etter siste cellegift. Vi får ikke rørt henne før hun hyler av smerte og krokodille tårene renner.. Bare vi skal skifte bleie så skriker hun. Siden hun ikke får til å sette seg opp selv så må vi hjelpe henne og det er et rent helvette.. Hun vil så gjerne være med på så mye men har så vondt.. :(  Var i dag og fikk sterkere smertestillende som hun får,  hun har litt bedre effekt av de enn vanlig paracet men langt fra normal.. Blir det slik hver uke så synes jeg ekstremt synd i henne. Ikke at jeg ikke gjør det fra før, men hun trenger virkelig ikke dette i tillegg..
De få gangene hun har vært oppe fra sofaen har hun faktisk leket litt.

Var på butikken i dag og kjøpte sykkel til henne da hun har ønsket seg det helt siden snøen kom.. Så det var vel på tide.. Hun syklet seg noen runder i stuen før hun måtte legge seg ned å sove. Men nå lurer jeg på om hun egentlig kommer til å bruke den hvis hun får så vondt. Lurer veldig på hvordan sommeren vår blir..  Langt fra slik vi hadde planlagt den iallefall..

I morgen skal vi på sykehuset her i Namsos og få tatt noen blodprøver. Da er vi faktisk så heldig at vi får komme opp på kreft poliklinikken og sette inn veneporten så hun slipper å stikke så ufattelig mange ganger!

Vi har tatt til oss all frisk luft vi kan få!!

Hun har gått på øyedråper og salve da hun fikk øyekatarr nå sist og i går kveld når vi tok dem så blir det litt uklart på øynene og da sa hun ganske fortvilet "æ ser ikke jænnom vinduet!". Stykt å flire men det var faktisk morsomt! :) 

Rart å tenke på at hun faktisk ikke vet  hvordan man egentlig skal ha det når man er så liten. Hun får "svimmel medisin" når hun skal ha i sonde osv. Og hun sa at når Erik blir større så må han også ha svimmel medisin. For det er liksom vanlig og det skal alle ha...

6 kommentarer

Sanaz

11.05.2017 kl.23:32

Kan ikke forestille meg det dere går gjennom. Lykke til videre, vær sterke! Ber for dere :)

Inger-Elise

14.05.2017 kl.22:30

Sanaz: takk for det <3

Evinsmamma

11.05.2017 kl.23:46

Den første tiden er alltid verst når det kommer til smerter, i begynnelsen så følte jeg meg helt maktesløs fordi medisiner trøstet mer enn hva mammaen klarte, i begynnelsen så klarte jeg faktisk ikke å trøste Evin & hun tålte ikke at jeg var borti henne når hun hadde vondt, selv sykepleierne viste ikke sine arme råd for Evin hadde raseriutbrudd & var umulig å roe ned den første tiden med cellegift, det var nok smertene som gjorde henne sånn :( men når kroppen blir mer vant til giften så vil smertene også bli mindre for da vet kroppen hvordan den skal hjelpe imot smertene selv ❤️ Du skal nok se at sykkelen blir flittig brukt etterhvert, evin syklet nesten ikke før hun kom på barn 4 , men fikk stor motivasjon når hun glemte bort smerter i sykkel lek med andre barn ❤️ Har også oppdaget at syklingen hjelper godt på vinkristin smerter i bein ❤️ Du skriver veldig fint Nina ❤️

Inger-Elise

14.05.2017 kl.22:29

Evinsmamma: vi får håp det blir oppheving av isolasjon snart så de an sykkel og leke som vanlig :) <3

14.05.2017 kl.22:54

Det er nok et smertehelvete det vil jeg tro😔Det er så bra at dere prøver å gjøre alt normalt. Det er ikke alle foreldre i en sånn situasjon som klarer det. Jeg følger dere og synes dere er kjempe❤Og du skriver kjempe bra❤❤

Inger-Elise

14.05.2017 kl.23:47

Anonym: tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

Inger-Elise

Inger-Elise

2, Namsos

Inger-Elise er en blid å sprudlende frøken på 2.5 år som i mars 2017 fikk kreft diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Vi kommer til å skrive om våre dager på godt og vondt, og håper at så mange som mulig vil følge vår reise til et friskt liv! 14 dager før Inger Elise fikk sin diagnose fikk bestemoren hennes også påvist en uhelbredelig kreft. Sammen skal vi leve et frisk liv så lenge som mulig <3

Kategorier

Arkiv

hits