Forverring og usikkerhet

Idag blir det et litt rotete innlegg da dagen har vært veldig stressende, nervepirrende, berg å dalbane!! Så here we go...

Dagen til Ole og Inger-Elise:

Startet dagen med at en ukjent pleier kommer inn her og hilser og sier hun skal ta blodprøver. Ok tenkte jeg, hadde akkurat voknet så jeg var litt som jeg pleier om morgenen, litt fortumlet og forvirret, kaffetørst og ikke minst vond i ryggen etter å ha sovnet i stolen inatt. Men så begynner hun å antyde at vi må vekke Inger-Elise for å stikke, "øhm hva?" Sier jeg, legger samtidig merke til at hun har med seg sånnt blått strammebånd for å stramme over hånden når man skal ta blodprøver fra hånden. "Altså hun skal tas prøver av i mange år framover , og hun har operert inn veneport av den grunn at vi blandt annet skal slippe den utrivelige opplevelsen med stikking hele tiden" måtte jeg forklare henne. Dette forklarte jeg meget behersket i motsetning til hvordan jeg normalt sett forklarer ting når jeg akkurat har voknet.. tok meg selv i å tenke "jøss,at jeg ikke ble sint? " normalt sett er jeg en meget morgengretten person før mongen-kaffen er intatt så har hadde hun litt flaks. Så måtte denne damen da ringe på for å spørre de personalet som jobber her om hvordan de gjorde dette, jeg skjønte raskt at denne damen var fra lab ellernoe da hun bare hadde fått en bestilling på en prøve fra dette rommet. De som jobber på avdelingen her forklarte hun at disse prøvene tar de selv og sendte ut denne damen, så ble prøvene omsider tatt , på den måten det skal tas prøver av Inger-Elise .

Etter ca 2 kopper kaffe får jeg tenkt over dette og danner meg en slags forståelse for det som akkurat skjedde, nemlig at hun fra labben mest sannsynlig selv akkurat hadde våknet og muligens var litt fortumlet og ikke leste bestillingen hun fikk så godt, kan være at hun heller ikke hadde fått i seg sin morgen-kaffe idag før hun måtte løpe på jobb for å unngå å bli for sen.

Man kan lett bli irritert på personalet i sånne situasjoner når man selv er usikker å alt, men de er bare mennesker de som jobber også, riktignok for det meste veldig dyktige og kompetente mennesker, men alle gjør feil , spessielt på morgenen uten kaffe 🙂

Det var dagens forsøk på morsomheter fra min side, det som ikke er fullt så morro er at vi enda ikke vet 100% sikkert hva som gjør Inger-Elise så slapp og vond. Hun sover mye idag også, og i tilegg så har hun nå hovnet opp ganske mye i ansiktet og egentlig kanskje hele kroppen. Leger kommer og leger går , undersøker, tar prøver, diskuterer høyt, spør og graver, og jeg svarer sågodt jeg kan, siden Inger-Elise sover og ikke ser ut til å ha noen intresse av disse legene som stadigvekk skal mase og spørre, klemme der hvor det er vondt i magen og komme med alskens kalde fingre og stetoskop. Noen ganger tror jeg hun later som hun sover akkurat når legene kommer inn, for at hun er lei av dette maset. For det hender at med en gang de går ut døren, så kan hun vokne til litt og be om drikke eller si ting til meg. Prøver selvfølgelig å oppmuntre henne til å svare legene også, og da får legene svar på hvor det er vondt også gidder hun ikke svare på noe mer av tørrpraten deres.

Jeg kan forstå hun blir lei, sliten og at det er kjedelig her, men hun sover mye mer enn normalt, så det er tydelig at det er noe galt et sted.

Så nå venter jeg på at legen nok en gang skal komme å forklare meg om de har funnet ut noe, hva som blir planen framover og hva alle prøvesvarene tilsier . Inger-Elise sover som en sten, og jeg finner litt trøst i at hun må vel få litt søvn siden den lille kroppen kjemper så hardt den kan for å bli frisk igjen.

En liten trivelig historie fra natten: en av de pleierne Inger-Elise liker best her oppe kom innom med morfinen for natta, og da kvikknet faktisk Inger-Elise til og pratet endel med henne, det var godt å høre den vanlige stemmen hennes igjen og at hun var glad i en liten stund før hun sovnet. Ingen tvil om at både medisinen virket og at personlige egenskaper hos de ansatte fungerte som de skulle den natta 🙂

Dagen til Nina og Erik:

Dagen idag til oss starta med et smil og bilen var pakket og klar til å feire 17.mai i Korgen sammen med mamma. Vi tenkte at siden Ole og Inger-Elise er i Trondheim og vi hadde funnet ut at det var best at Erik ikke kom dit så hun får slappet mest mulig av i stille omgivelser så kunne jeg og Erik bruke tiden vår på å besøke mamma! Siden mamma har en uhelbredelig kreft og det er over 2-3 mnd siden jeg har møtt henne så man må nytte på når man kan.. Vi hadde bare 2 timer igjen til vi var fremme før Ole sender melding om at Inger-Elise hadde blitt dårligere, hovnet opp og slapp men han hadde ikke noe mere info enn det. Han sier at leveren ikke er helt i form etter høydosen og at det er bivirkninger av den.. Jeg blir revet i to retninger, mamma - Inger-Elise.. valget er sikkert veldig enkelt for mange men for meg var det veldig vanskelig.. Savner mamma og kunne virkelig trengt en klem!

Jeg spør om hun kan dø, men det kunne ikke legene svare ja eller nei på..

Når jeg får et slikt svar så er det ikke tvil å snur jeg på femøringen og kjører til Trondheim. Jævlig kjedelig da Erik allerede har begynt og bli sur og lei... Fire timer igjen i bil frister ikke! Stakkars lille vennen som må sitte 6 timer i bil... Skal ærlig innrømme at tankene flyr å svirrer inni hodet mitt.. Tanker som overhode ikke skal være der går ikke bort..!

Even (min bror) ringer og spør om de skal passe Erik mens jeg drar på sykehuset. Det setter jeg stor pris og kan egentlig ikke få takket de nok!! <3

Når jeg kommer til sykehuset har Inger-Elise kviknet litt til og er i bedre form. Hun sitter oppreist å prater og det har hun ikke gjort på lenge ! :)

Når jeg kommer hit får jeg beskjed om at hun har hovnet opp pga at hun har fått i seg veldig lite næring så det er lite proteiner i blodet så vannet for ut i kroppen og danner hevelser, så i natt blir hun satt på næring intravenøs så skal hevelsen gå ned etterhvert.

Hun får en antibiotika som ikke tåler lys pga hun har betennelse i tarmen som forårsaker smertene.. Så de føller med og gir hun den behandlingene hun trenger i form av veske, antibiotika, smertestillende, kvalmestillende, avføringsmiddel, cellegift og syredempende og en medisin for og bevare magesekken.

Nå sover prinsessen vår godt og vi sier god natt fra St. Olavs :) <3

8 kommentarer

Marita Bondø

17.05.2017 kl.01:00

Hei Nina❤️

Jeg har lest hvert ord av bloggen din, og tårene har trillet flere ganger. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du har det, for dette er alle foreldres store mareritt. Samtidig har du ei mamma som er veldig syk, og som du ikke får møtt så ofte nå, og det er jo sikkert akkurat nå du virkelig hadde hatt behov for å ha henne nært deg, og sikkert hun deg også. I tillegg har du nylig blitt mamma til en nydelig liten gutt, det må være så følelsesmessig tøft. Det føles vel som at du dras i alle retninger samtidig.

Jeg ble mamma selv for 5 måneder siden, og jeg vet nå hvilken enorm kjærlighet man har til sine egne. Jeg beundrer deg for positiviteten som skinner igjennom nå og da, du virker vanvittig sterk, fornuftig og full av kjærlighet.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dette går bra, at Inger-Lise blir frisk og smertefri, slik at dere kan bli gamle og lykkelige sammen hele gjengen.

Sørg for guds skyld for å få i deg morgenkaffen😊 Måtte le da jeg leste den biten.

Jeg er ei venninne av Tone forresten😊

Varme tanker og klemmer sendes over til dere fra meg i England.

Håper dere får en så fin 17. mai som mulig, og at Inger-Lise kanskje får seg en is❤️

Inger-Elise

17.05.2017 kl.02:41

Marita Bondø: Tusen takk for gode og flotte ord <3 Skal forsikre meg om at Ole får 17.mai frokost kaffen sin ;) Ha en fin 17. Mai du også !

Lisbeth

17.05.2017 kl.16:44

Det er så sterkt og lese, og du er så flink å skrive/beskrive situasjonen. Tårer triller, og føler så med deg for det valget du står i med og ha lyst å treffe sin mamme, og samtidig ikke kunne forlate sin datter. <3 Håper Inger-Elise blir sterkere så du kommer deg til Korgen til mamma en tur <3

Inger-Elise

17.05.2017 kl.17:06

Lisbeth: <3 ja ny tur er "planlagt" :) Håper bare ikke hun blir dårligere

17.05.2017 kl.20:56

Tenke på dere og den fortvilelse dere står oppi. Håper at alt blir bedre nå ❤, men jeg ser at dere er sterke og denne kampen blir dere sterkere. ❤❤

Inger-Elise

18.05.2017 kl.03:42

Anonym: <3<3

Nina Holm

22.05.2017 kl.17:16



Tenner lys for lille prinsessa Inger-Elise og snille gode mormor Heidi ❤ Energiklem fra Molde ❤

Inger-Elise

22.05.2017 kl.17:44

Nina Holm: <3<3

Skriv en ny kommentar

Inger-Elise

Inger-Elise

2, Namsos

Inger-Elise er en blid å sprudlende frøken på 2.5 år som i mars 2017 fikk kreft diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Vi kommer til å skrive om våre dager på godt og vondt, og håper at så mange som mulig vil følge vår reise til et friskt liv! 14 dager før Inger Elise fikk sin diagnose fikk bestemoren hennes også påvist en uhelbredelig kreft. Sammen skal vi leve et frisk liv så lenge som mulig <3

Kategorier

Arkiv

hits