Narkose dag

Dagen startet med fasting pga narkose. Hun var jo selvfølgelig veeeeldig sulten! Så

Når vi skulle ned så gikk hun i vranglås og lå og ropte og skrek i sengen at hun ikke ville ned. Hørtes nok ut som om vi gjorde noe forferdelig i mot henne. Kom flere folk ut av rommene sine og klikket på hva som egentlig foregikk.. Hun ropte helt fra jeg satt henne i sengen til hun sovnet.. Dvs noen lange minutter..

Tidligere har de gitt sovemedisin i veneporten, men i dag fikk de ikke komme til og ikke fikk jeg roet henne ned så vi ble enige om å bare ta masken over munnen. Veldig ekkelt for det så ut som om hun ikke klarte å puste etter en en liten stund og jeg så redselen i øynene hennes.. Kjente bare at hun sakte men sikkert gjorde mindre og mindre motstand. Til slutt sovnet hun mens hun fremdeles nektet og ville opp igjen..

Jeg gikk ut og satte meg ned å ventet til de var ferdige. Tok ikke lange stunden før hun kom ut igjen. Hun ble trillet på recovery. Tok kanskje 10-15 min før hun våknet og da våknet hun med å fortsette der hun slapp! Hun ville ikke ned å ville opp. Jeg forklarte henne at hun var ferdig og at vi snart skulle gå opp. Hun ser på meg med store øyne å bare "pfth..he-he ferdig? Hva?" Og et sånn tullefjes ;) så sa jeg at ja nå var de ferdig. Veneflonen sto fremdeles i så det var litt skummelt.. Men jeg forklarte 1000 gang at de ikke skulle stikke og det hadde de gjort mens hun sov! Åg det var ei som ble lettet! Hun smilte snart fra øre til øre! :D vi gikk opp og da måtte Inger-Elise fortelle sykepleieren at hun hadde veneflon enda men det var ikke farlig! ;)

Pelle er klar for sovedoktoren i sekken sin

Ny oppvåknet på recovery. Med Pelle trygt i armene ❤

I narkosen fikk hun et radioaktivt stoff og da måtte vi ta blodprøver hver 30.min.

Blir ikke bedre enn Elsa plaster

Hadde en ekkel samtale med Inger Elise her om dagen der hun var veldig lei seg for at håret var borte og hun følte seg ikke fin lengere! Noe som er ubeskrivelig tøft å høre på for en mor..! Man føler seg hjelpes løs da jeg overhode ikke klarer å få håret til å vokse fortere.. :/

Så idag kjøpte jeg en Elsa parykk og litt mere hårbånd som hun kan ha på. Og parykken falt i veeeldig god jord ;) Tok henne med til speilet så hun fikk se på seg selv og der ser jeg at smilet blir bare bredere og bredere også ser hun på meg og sier "no e æ nydelig mamma!" Fortalte henne selvfølgelig at hun var like nydelig uten hår også å da sa hun " det veit æ". Ingenting er som å se gleden i barna dine ❤

2 kommentarer

26.05.2017 kl.23:51

Du er så flink som mor å sette meg inn i tanker og hvordan dette er. Jeg leser å føler på meg hvordan dere har det😔 Og jeg tenker at" fy fader hvor vanskelig dette må være for dere" å se barnet sitt ha den angsten for nåler ++❤ Dere må være stolte, stresset, angst og ikke minst tanker om hvordan hun har det. Jeg tenker på dere❤

Inger-Elise

27.05.2017 kl.07:28

Anonym: <3

Skriv en ny kommentar

Inger-Elise

Inger-Elise

2, Namsos

Inger-Elise er en blid å sprudlende frøken på 2.5 år som i mars 2017 fikk kreft diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Vi kommer til å skrive om våre dager på godt og vondt, og håper at så mange som mulig vil følge vår reise til et friskt liv! 14 dager før Inger Elise fikk sin diagnose fikk bestemoren hennes også påvist en uhelbredelig kreft. Sammen skal vi leve et frisk liv så lenge som mulig <3

Kategorier

Arkiv

hits